Solen gir oss energi, glede og D-vitamin – men den kan også skade huden hvis vi ikke passer på. UV-stråling er den viktigste risikofaktoren for hudkreft, og skadene kan bygge seg opp over tid, selv ved kortvarig eksponering. Heldigvis kan du med enkle tiltak beskytte deg effektivt, uten å måtte gi avkall på sommergleden.

Hva er UV-stråling – og hvorfor er den farlig?

Solens ultrafiolette (UV) stråler deles inn i tre typer: UVA, UVB og UVC. UVC stoppes av ozonlaget, men UVA og UVB når ned til jordoverflaten – og det er disse som påvirker huden.

• UVA-stråler trenger dypt ned i huden og bidrar til rynker og tidlig aldring.
• UVB-stråler treffer de øverste hudlagene og er hovedårsaken til solbrenthet.

Begge typer kan skade DNA i hudcellene og øke risikoen for hudkreft. Skadene skjer gradvis, og selv små doser over mange år kan ha betydning.

Kjenn din hudtype – og din risiko

Noen hudtyper tåler solen bedre enn andre. Personer med lys hud, fregner, rødt eller lyst hår og blå øyne har mindre pigment (melanin) og dermed lavere naturlig beskyttelse mot UV-stråling.

Men uansett hudtype gjelder det samme: For mye sol øker risikoen for skader. Det handler ikke om å unngå solen helt, men om å finne en god balanse mellom nytelse og beskyttelse.

Solkrem – din beste venn i solen

Solkrem er et av de mest effektive tiltakene for å beskytte huden. Den fungerer som et filter som enten reflekterer eller absorberer UV-strålene før de trenger inn i huden.

• Velg en solkrem med høy faktor (SPF 30 eller 50) – spesielt hvis du skal være ute lenge.
• Smør rikelig på – de fleste bruker altfor lite. En håndfull til hele kroppen er en god tommelfingerregel.
• Påfør på nytt hver andre time, og alltid etter bading, svetting eller tørking med håndkle.
• Sjekk holdbarhetsdatoen – gammel solkrem mister effekten.

Solkrem bør brukes ikke bare på stranden, men også i hverdagen. UV-stråling kan være høy selv på overskyede dager, og reflekteres fra vann, sand og snø – noe som er spesielt aktuelt i Norge, der mange tilbringer tid i fjellet og på sjøen.

Kle deg smart

Klær er en undervurdert, men svært effektiv solbeskyttelse. Løst, tettvevd tøy reduserer mengden UV-stråling som treffer huden.

• Bruk hatt med bred brem for å beskytte ansikt, ører og nakke.
• Solbriller med UV-filter beskytter øynene og den sarte huden rundt dem.
• Vurder UV-beskyttende badetøy til barn og personer med sensitiv hud.

Når solen står høyest – vanligvis mellom klokken 12 og 15 – er det best å søke skygge. Da er UV-indekset på sitt høyeste, og risikoen for å bli brent størst. Du kan sjekke dagens UV-varsel på Yr eller Meteorologisk institutt sine nettsider.

Barn og solen – ekstra viktig å passe på

Barns hud er tynnere og mer følsom enn voksnes, og solbrenthet i barndommen øker risikoen for hudkreft senere i livet.

• Hold små barn i skyggen midt på dagen.
• Bruk solhatt, lette klær og solkrem med høy faktor.
• Husk at barn ofte leker i vannet – smør på nytt ofte.

Gjør solbeskyttelse til en naturlig del av hverdagen, slik at barna lærer gode vaner tidlig.

Læs også:

Solstrålene og huden – slik beskytter du deg mot kreftfremkallende UV-stråling

Nikotin

Solen gir oss energi og velvære, men for mye UV-stråling kan føre til alvorlige hudskader og økt risiko for kreft. Her får du råd om hvordan du kan nyte sollyset på en trygg måte – med riktig solkrem, klær og gode vaner for hele familien.

Nikotin og tobakk: Hva belaster hjertet mest?

Nikotin

Nikotin og tobakk påvirker kroppen på ulike måter, men begge kan belaste hjertet. I denne artikkelen ser vi nærmere på forskjellene mellom røyk, snus, nikotinposer og e-sigaretter – og hva forskningen sier om risikoen for hjertesykdom.

Nikotinsug etter fødselen – slik håndterer du det

Nikotin

Etter fødselen kan nikotinsuget dukke opp igjen, selv om du har vært røykfri lenge. Her får du forståelse for hvorfor suget oppstår, og praktiske råd til hvordan du kan håndtere det – uten å miste motivasjonen eller gå tilbake til gamle vaner.

Derfor tas nikotin så raskt opp i kroppen

Nikotin

Nikotin tas opp i kroppen på bare sekunder – enten du røyker, damper eller bruker nikotinerstatning. I denne artikkelen forklarer vi hvordan stoffets egenskaper og kroppens transportveier gjør at nikotin når hjernen så raskt, og hvorfor det bidrar til avhengighet.

Myter om sol og D-vitamin

Mange tror man må sole seg lenge for å få nok D-vitamin, men det stemmer ikke. For de fleste er 10–15 minutter med sol på hender, armer og ansikt et par ganger i uken nok i sommerhalvåret.

Resten av året kan D-vitamin fås gjennom kostholdet – særlig fra fet fisk som laks, makrell og sild, samt egg og berikede produkter – eller som kosttilskudd ved behov.

Sjekk huden – og reager i tide

Tidlig oppdagelse av hudforandringer kan redde liv. Følg med på føflekker og flekker som endrer form, farge eller størrelse, eller som begynner å klø eller blø.

En enkel huskeregel er ABCDE-modellen:

• Asymmetri
• Brukne eller ujevne farger
• Cantre (ujevn kant)
• Diameter over 6 mm
• Endring over tid

Er du usikker, kontakt lege. Det er bedre å sjekke én gang for mye enn én gang for lite.

Solen er din venn – i riktige mengder

Solen er livgivende og viktig for både helse og humør, men den krever respekt. Med solkrem, klær, skygge og gode vaner kan du nyte sommeren trygt.

Å beskytte seg mot UV-stråling handler ikke om å unngå solen – men om å bruke den med omtanke.